Pappaen har fulgt nøye med på Orkanen Stans stygge herjinger i Mellom Amerika. Han følte seg fryktelig langt unna familie og venner, men bidro på sin måte ved å informere via blogger på fire språk på nettet. Ta en titt. Det var lite informasjon tilgjengelig om området ved Stillehavskysten der morsfamilien hans kommer fra, Churirin. Han prøvde via flere kanaler å få informasjon om besteforeldrene, tanter og onkler. Etter flere uker lykkes han og fikk vite at alle var i god behold. Bestemoren og flere av onklene hans hadde flyttet til en annen del av landet som ikke var så hardt rammet. Det var en lettelse å få den nyheten! Når han til og med fikk telefonkontakt og fikk snakket med dem for første gang siden vi reiste fra Guatemala, var det en som var strålende fornøyd…Aldri så gærn’t at det ikke er godt for noe! Studiene har ikke fått så sentral plass dette semesteret, men han er fortsatt en ivrig språkstudent ved Blindern. Erfaringa fra jobben som spansklærer på en ungdomsskole i Drøbak har gitt mersmak.
Linnea har preget året vårt både før og ikke minst etter sin ankomst den 7. november. Hun er verdens skjønneste lille nurk. Spiser og sover etter oppskriften og er stort sett fornøyd med tilværelsen. Hun lager mye lyd piper som ei lita mus, breker som et nyfødt lam og hviner som en selunge. Giovanni syntes ventetida ble usigelig lang og mammas mage fikk mye omsorg og kjærlighet fra den kanten med kos og kyss flere ganger om dagen. Det får Linnea fortsatt, noen myke og vennlige, andre mer hardhendte og utfordrende. En stolt storebror som gjerne viser fram lillesøstra. Han hjelper til med både bleieskift, smokk, pupping og ikke minst gaveåpning. Kosedyrene hun har fått har blitt adoptert i tur og orden.
I dette svangerskapet har mammaen vært bedre venn med bekkenet og klarte å jobbe helt fram, med velvillig tilrettelegging fra jobben, de siste ukene. Fysisk er kroppen omtrent tilbake til normalen igjen allerede og det er deilig. Ammetåka opptar imidlertid stor plass i hjernen. Søvnhormonene fra amminga kommer i dobbel dose, så hun dingler stadig med hodet. Stemmen har gjennom året fått utfordringer i Nesodden og Frogns kammerkor. De satt opp Sacred Concert av Duke Ellington sammen med et storband. Flott jazz! Det har vært en artig prosess og det låt skikkelig bra. Hun gikk glipp av konserten fordi vannet gikk samme morgen, men deltok helt til korseminaret dagen før. Nå er det julesanger som står på repertoaret med fire konserter i desember, de to siste på lillejulaften. Dermed kommer det til nytte alle versene hun kan på julesangene.
Vår kjære Besten/Oldebesten slo følge med englene i september. Han rakk å bli 90 år og vi var vel alle forberedt på at det gikk den veien, men like fullt sårt å ta farvel. Aller tyngst for Besta, men heldigvis har hun familien rundt seg. Birk Elias, Bernt Sverre og Hildes lille gutt ble hilst velkommen på dagen for begravelsen og var en stor glede i sorgen.
Jula skal vi feire med guatemalansk vri på Nesodden. Det vil si Tamales kokt i
bananblader som julemiddag, spanske julesanger rundt juletreet og et lite julelandskap som en utvidet julekrybbe i et hjørne av stua. Pinnekjøttet sparer vi til første dag i år.Vi ønsker dere alle en behagelig jul og mye artig i året som kommer!
Juleklemmer fra Giovanni, Linnea, Mamma og Pappa
Publicar un comentario