Kjæresten min og jeg gleder oss stort, men må nøye oss med å kose på magen som blir større og større for hver dag. Også kan jeg jo koseprate litt inntil magen og stryke og kjenne på den. Men så er det slik at det er en del ting vi menn går glipp av under et svangerskap. Ting bare kvinner kan oppleve og føle. Av og til er vi nok litt misunnelige på kvinner som får oppleve så mye mer enn oss menn. Det å kjenne at et nytt liv vokse inne i seg og alt det medfører av følelser og nærhet klarer vi på en måte ikke helt å sette oss inn i, samtidig som vi forstår at dette må være fantastisk. Jeg må innrømme at jeg selv skulle ønske av og til at jeg kunne få kjenne disse følelsene og nærheten. Men det er mye flott vi pappaer kan ta del i også, og litt av dette og hvordan jeg opplevde ventetida skal jeg beskrive på denne bloggen.
Vi mener at det var i uke 7 det hele begynte. Saint Valentine´s day!
Begynnelse av mars - Kjæresten min og jeg finner ut at vi skal ha barn.
Vi blir utrolig glade. Dette var planlagt.Uke 5
Kjæresten min og jeg diskuterer om vi allerede skal offentligjøre graviditeten i anledning av vårt besøk på hytta som ligger på Vestlandet og at broren til kjæresten min og samboeren også venter barn. Jeg mener vi burde vente flere uker. Det haster ikke. Vi blir enige om at vi vil vente.
Otoñito var nå 5-8 mm. fra isse til sete. Den vokser raskt nå. Ryggsøylen og hjernen begynner å utvikle seg.
Mammaen har ikke følt kvalme denne gang heller.
Uke 13
De forskjellige organene hos Otoñito fortsatt å vokse, men organenes "arkitektur" var lagt.
Vi er hos legen. Vi hører for første gang hjerteslagene til Otoñito ved en ultralyddetektor. Hjertet slår meget fort, dobbelt så fort som hos et voksent menneske. Alt ser bra ut og jeg kjenner følelser av lykke og stolthet vokse inne i meg. Armer og bein til Otoñito kan bøye seg. Fingrene kan lukke seg til en knyttneve og det kan suge på tommelen.
Magen til kjæresten min begynner å ta form, slik at omverdenen ser at hun er gravid.
Uke 14
Kjæresten min kjente liv første gang!
Uke 19
Nå vokser ikke Otoñito fullt så fort lenger, kroppsproporsjonene ligner nå mer på en nyfødts.
Hmmm.... Vi er på A-hus på ultralydyndersøkelse. Vi får vite at det ikke er uke 19 men uke 14. Det er umulig. Legen og vi hørte hjerteslag i uke 13. Var det uke 8 da? Og enda et spørsmål: da vi tok graviditetstesten, var hun ikke gravid da? Dette er pussig!
Det står bra til med Otoñito. Den ser frisk og flott ut. Spreller rundt og koser seg litt med totten også. Vi vil ikke vite om det er gutt eller jente. Mammaen tror og vil at det er en gutt.
Uke 22
Otoñito har utviklet sin egen døgnrytme, med aktive perioder og søvnfaser.
Hos legen. Han uttaler seg slik: Ultralydterminen kan ikke stemme. Jeg har aldri hørt hjerteslag før uka 12/13.
Uke 24
Vi er på ferie på Vestlandet. Vi går oss en tur til setra. På vei oppover ser vi masse fine, store og små blomster. Der finner vi navnet til barnet vårt dersom vi får ei jente.
Otoñito er nå 30 cm. lang og veier 650 g. Den har doblet sin vekt på 4 uker. Lungene er ikke tilstrekkelig utviklet, men han/hun kan overleve dersom det blir født nå, selv om det ofte er forbundet med svært mange komplikasjoner og risikoen for at det ikke vil kunne klare seg er stor.
Uke 30-33
Otoñito ser nå ut som et lite nyfødt barn. Vekten er omtrent som en stor melpose, det er ca. 2200 g. og ca. 41 cm lang.
Jeg koser med magen til mammaen. Otoñito beveger seg så kraftig at jeg har kjent det mange ganger. Otoñito dulter på fingrene mine. Vi kan se sparkene også. Det virker som Otoñito er en livlig krabat for nå er det regelmessig aktivitet flere ganger i døgnet.
Uke 34
Nå er vi vel en måned igjen. "Nå vil jeg snart ut!"
Otoñito er i ferd med å feste seg med hodet ned i bekkenet. Den sparker kraftig at mammaen av og til får vondt. Otoñitos fot eller hånd buler ut på magen til kjæresten min. Ved å trykke imot foten eller hånda trekker barnet til seg kroppsdelen. Magen til kjæresten min er stram.
Giovanni koser med den store magen. Han koser seg med lillebroren eller lillesøstra. Han gleder seg. Vi har sagt til ham at først skal pappa ha bursdag og da kan babyen komme ut. Vi har også sagt at når det begynner å snø, da skal babyen komme ut.
Uke 36
Otoñito tisser ca. 30 ml. urin pr.time. Det var voldsomt!
Den første snøen kommer. Giovanni blir så glad fordi nå kan babyen endelig komme ut. Vi sier at pappa må ha bursdag først.
Uke 37
Mammaen er fortsatt aktiv i arbeidslivet. Hun jobber bare fram til fredag. Hun er sliten for tida. Hun skal nå bruke tida på å hvile og forberede seg på fødselen.
Det er trangt for Otoñito nå og den strutter med magen til mamma.
Uke 38 - 01.11.2005
To uker igjen (14 dager) til den store dagen! Dunet på kroppen til Otoñito er snart borte. Huden begynner å bli glatt og fin. Otoñito sparker kraftig fortsatt.
Uke 38 - 02.11.2005
Tenker en del på guttenavn om dagen. Ett par navneforslag er det også 50-50 enighet om: Adrian, Oliver... Kjæresten min liker ikke Adrian så mye. Jeg foreslo det navnet for mange år siden. Hun har foreslått Oliver. Vi blir ikke enige om uttalelsen på det. Hun vil kalle gutten for Oliver, som i navnene Ole, Ola. Jeg derimot vil kalle gutten for Oliver, som i navnet Åge (Åliver). Vi kommer ikke til å bruke disse navnene.
Jeg håper inderlig at det er ei jente vi får. Jeg har skrevet en del om jentenavnet vi har plukket ut. Jeg har til og med nesten klar teksmeldinga jeg vil sende dersom det er ei jente som blir født.
Otoñito er nå helt parat til å leve utenfor livmoren. Den lange reisen i svangerskapet er nå snart tilbakelagt.
Uke 38 - 06.11.2005
Kl. 07.30 blir jeg vekket av kjæresten min. VANNET ER GÅTT, men ingen rier. Otoñito blir sannsynligvis født i dag. Giovanni er hos besteforeldrene. Det passer helt perfekt. Vi trenger ikke å bekymre oss over barnevakt. Vi ringer ikke sykehuset. Vi tar det med ro. Vi spiser frokost, pakker inn sakene våre og drar til svigerforeldrene i Lier kl. 09.30. Vi tar båten til Oslo. Svigerfaren henter oss på Aker Brygge. I Lier venter vi på at hun får skikkelig rier.
Kl. 18.00
Kjærsten min ringer fødeavdelinga og sier fra at hun kjenner altfor lite liv inne seg. Vi kjører til sykehuset kl. 18.30
Kl. 19.30 - Vi ankommer sykehuset.
Kl. 20.00 - Hun blir lagt til registrering. Hun blir lagt inn fordi vannet er gått og fordi de vil forholde seg til ultralydterminen som er 09. desember. Hvis Otoñito ikke blir født innen to døgn, igangsetter de fødselen. Otoñito blir rett og slett et prematur barn.
Jeg får ikke lov å bli der med kjæresten min etter kl. 22.00 fordi hun ikke er lagt inn på en fødestua ennå. De vil sende meg hjem. Jeg nekter å forlate huset. Jeg står på mitt. Jeg vil sove nede ved resepsjonen hvis de ikke har en ekstra seng til meg. De sier at det ikke er lov å være der nede. Jeg sier da at jeg ikke trenger å legge meg engang. Jeg kan bare sitte der og lese til eksamen. De bare ler. Jeg tenker på et innslag om dette i VG eller Dagbladet. Til slutt får jeg låne en pute og et pledd.
Kl. 21.00 - Vi er hos legen. Ingen åpning ennå. Kjæresten min bestemmer seg. Hun vil sette fødselen i gang. Vi går en tur. Hun løper ned trappa fra 12. til 2. etasje på vei ut. Hun løper opp trappa fra 2. til 12. etasje på vei inn. Jeg er imponert. Jeg prøver å løpe bak. Nå kommer hun sikkert til å ha hyppigere, kortere rier. Riene begynner. Hun har rier med 10 minutters mellomrom.
Kl. 22.00 - Hun får kvelsmat. Jeg får også litt mat :-)
Kl. 22.30 - Vi blir plassert i en fødestue. Jeg følger med på klokka. Riene er nå med 5 minutters mellomrom.
Kl. 23.00 - Nå har hun rier med 2 minutters mellomrom.
Kl. 23.30 - Riene er nå med 30 sekunders mellomrom. Nå begynner det å haste. Hun kan ikke stå lenger. Hun må legge seg. Jordmødrene har det travelt. Legen kommer inn.
Midnatt - 4 cm. åpning.
00.15 - 8 cm. åpning. To leger i fødestua. Kjæresten min får lov å presse ut.
00.25 - Lav fosterlyd. Legen sier at de må nok kjøre keisersnitt på henne. Jeg blir skikkelig nervøs. Jeg ber legen om å forklare meg hva er det som foregår. Lav fosterlyd, lav fosterlyd. Legen venter noen få minuter til før han tar en avgjørelse.
00.30 - Det blir IKKE keisersnitt. Uff!! Babyen kommer ut. Jordmora kan se hodet til Otoñito. Mamma presser hardt. Svette. En av legene snur seg bort. Det er tydelig at en naturlig fødsel vekker avsky hos henne. Jeg skulle ønske hun ikke hadde kommet inn der. Dette var et hellig øyeblikk for meg. Hennes oppførsel vekket avsky hos meg!
00.40 - Babyen kommer. Jeg kan også se hodet. Jeg blir så glad. Jeg vil gråte. Det er et mirakel.
00.44 - Et nydelig, uforglemmelig skrik!
Er hun født for tidlig? Omtrent 7 % av alle levendefødte barn i Norge blir født for tidlig.
---------------------------------------------------------------------------------------
ESPAÑOL
Muy pronto en español. Espérelo.
Publicar un comentario